Sofie: Mamma mener at jeg bruker mobilen min alt for mye. Egentlig synes jeg ikke at jeg gjør det, eller kanskje litt, men ikke sååå mye! Jeg får heller ikke søvnproblemene mine av at jeg snakker i telefonen, det er jo nesten umulig. Det kan godt hende at det er slik at man får det vanskeligere med å sove hvis man snakker mye i telefonen og sånn, men jeg tror ikke det er tilfellet med meg. Ikke blir jeg stresset hvis jeg mister mobilen min heller. Greit, jeg snakker en god del i telefonen, og jeg snakker mest i telefonen rett før jeg legger meg, men jeg tror ikke det er grunnen til søvnløsheten. Det er bare det at jeg ikke er trøtt, og jeg aner ikke hvorfor.
Monica: Stress og søvnløshet på grunn av mobilbruk er vel egentlig innlysende. Om du snakker mye i telefonen fortsetter du selvsagt å tenke på det du har hørt og sagt etter at du har lagt på også. Mye å tenke på (behøver ikke være vanskelige og triste ting) skaper stress, og da har man det gående utover natta.. Stress behøver ikke være en dame som løper rundt. Det kan også være en tenåring som tenker og lurer på det som er sagt og ikke sagt.
Her i huset er det satt forbud om å ringe med telefonen etter kl. 24.00 nå i sommerferien. Det som ikke er sagt til da kan vente til neste dag.
Monica: Når må/skal jenter på 13 egentlig være nødt å legge seg i ferien? Ifølge Sofie: “aldri”. Ifølge faren: kl 01… og mor selv har ikke aning. Jeg ser saken fra flere sider, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Her er greia: Siden Sofie var nyfødt har hun hatt behov for utrolig lite søvn. År etter år, sommer,høst, vinter og vår har hun ligget våken mens resten av huset sov. Aldri sur og grinete påfølgende dag heller, bare våken og med behov for lite søvn. Nå har det blitt ille her. Hun legger seg på soving en gang mellom o3.00 – 06.00. Til meg sier hun at jeg ikke kan tvinge henne til å sove siden hun ikke er trøtt, og det er jo riktig. Det jeg kan gjøre er å ta fra henne mobil, PC, TV til et bestemt klokkeslett, men bør man virkelig gå så langt ? Jeg har jo selv sett at halve venneflokken hennes sitter på msn til den lyse morgen, så forstår jo at hun blir rasende når jeg nevner det. Jeg kan også vekke henne tidligere, noe jeg forsøker…men med vekslende hell.
Kjenner jeg blir like irritert på henne som på meg selv, OG de andre sine foreldre. Hvor er de? Hvorfor får ungdom lov å sitte oppe så lenge? Hva gjør at jeg ikke setter ned foten? Tør jeg ikke? Vil ikke? Er det slik at jeg faktisk synes det er greit at hun sover om dagen og er våken om natten? Er det så farlig? Ikke har hun jobb, skole eller andre forpliktelser, og ikke yrer det av tilbud til fritidsaktiviteter for ungdom her vi bor heller.
Hva mener du?
Sofie: ER DU GAL ?!…. Det er greit at jeg skal være på rommet etter et spesiellt klokkeslett, men om jeg er på rommet synes jeg at det skal være lov å gjøre det jeg vil. Jeg legger meg jo når jeg blir trøtt. Om jeg ser på tv, hører på musikk, sender en melding eller snakker med andre folk som ikke for sove, over internett, det skader jo ikke dere.. Ikke er jeg sur og trøtt dagen etter heller. Hadde jeg vært det, så hadde det vært noe annet. Det er ikke nødvendig i det heeele tatt og lage slike regler!!!
Monica: Sofie har fått et sjeldent syndrom, et virus, hakk i plata eller noe annet mystisk. Rommet hennes har vært RYDDIG i en uke. Jeg stikker hodet inn flere ganger om dagen og må hver gang konstatere: R-Y-D-D-I-G. Som i rent, pent og uten rot. Sofie er også observert i gangen der hun har plukket opp rusk og rask fra gulvet. Hadde jeg vært litt kjappere i tankegangen hadde jeg løpt for å hente kamera, men alle forstår vel at ved et slikt syn blir man helt handlingslammet. Jeg må nesten spørre henne: hva skjer? Er du syk, prinsessa mi?
Sofie: Syk,…hahaha, jeg har nå bestandig vært så ryddig. Neida… jeg vet faktisk ikke hva som er skjedd. Jeg får bare helt ryddegalskap, sånn helt plutselig. Jeg har bare begynt å irritere meg over at det ligger et lite søppel på gulvet eller at det ligger en sokk under senga. Det er helt snålt egentlig.. Er liksom ikke helt meg. Men det er jo bare positivt
Mamma har bursdag idag, og det har hun hatt helt siden 20 juni 1974 da hun ble født. Mamma er en person jeg kan snakke med om nesten alt. Jeg kan sitte der og fortelle henne masse shit som hun sikkert ikke forstår halvparten av, men hun later som om hun forstår hva jeg mener . Hun er en person som du kan komme til hvis du er lei deg og trenger en klem eller noe sånn. Hun er en av de snilleste, rareste og mest masete jeg kjenner. Vi er egentlig veldig gode venner, det bare virker ikke som det heletiden. Men jeg synes det skal være låv og diskutere litt av og til… Gratulerer kjempemasse med 36 års dagen din mamma! Håper den blir flott. Jeg er utrolig glad i deg mammaen min. Klem fra Sofie <3
Endelig har vi fått sommerferie! 8 deilige uker med fri skal gå før skole og jobb starter. Hva skal vi så bruke ferien på? 8 uker er ganske mye, og mange misunner oss nok så lang ferie
Monica: Jeg har ikke tenkt å planlegge for mange aktiviteter i ferien. Erfaringsmessig ender jeg opp med å gjøre nesten ingenting av det som er planlagt, og så bruker jeg høsten på å irritere meg over at jeg bare surra bort ferien. Tidligere år har jeg tenkt at jeg skal rydde loftet for gamle klær og ting, få en skikkelig fin hage, gå på x antall fjellturer, rydde boder og klesskap osv osv. , men i år skal jeg bare gjøre det som faller meg inn. Rett og slett. Faller det meg lite og ingenting inn blir det slik
Sofie: Jeg har tenkt å bruke sommerferien min på å være sammen med venner, spille fotball, forberede meg til ungdomsskolen og ellers bare kose meg. Både jeg og mamma har ganske lang sommerferie (8 uker), så jeg satser på at jeg får god nok til til alt. Vi bor så langt nord i Norge at det ikke er det beste sommerværet her, så jeg håper at vi kommer oss en liten tur til utlandet før skolen begynner igjen. Jeg har også en stooor plan om å være med mamma på flere fjellturer enn jeg var i fjor, noe som ikke er så vanskelig… ettersom jeg var med på veldig få! Det blir i hvertfall veldig deilig me sommerferie. Slipper alt som har med skole og lekser å gjøre i 8 uker.. Det kan selvfølgelig bli litt kjedelig når alle vennene mine er på ferie og jeg sitter hjemme i kalde Tromsø med boblejakke og utebukse..
Monica: Min kjære turkompis er borte. Jeg savner ham så det gjør vondt i hele meg. Skulle ønske jeg fikk legge hodet inntil ham èn gang til, fikk gå èn fjelltur til sammen med ham, kjefte èn gang til for at han ikke ville ligge i ro på plassen sin… Prøver å tenke på alt det fine vi har gjort sammen, men bare savner, savner, savner. Det er så stille i huset. Ingen som maser og vil ut, og inn igjen i samme farta. Ingen som kommer på kjøkkenet for å se etter mat når vi går dit. Ingen som hyler og vimser rundt av glede når vi kommer inn døra. Ingen som vandrer hvileløst rundt og irriterer meg. Ingen som skal bli helt tullete glad når vi tar på joggeskoene og turbuksa… Takk for alle gode stunder, vennen. Det er ihvertfall fint å vite at du ikke har det vondt mer. Du var best <3
Sofie: Jeg er egentlig ikke helt sikker på hva jeg skal si.. Jeg er bare helt tom innvendig… Det er virkelig noe som mangler uten han her. Det er ingen som kommer løpende for å ta meg imot når jeg kommer hjem fra skolen eller når jeg kommer hjem fra en venninne.Thunder var en jeg kunne fortelle absolutt alt til og jeg kunne være 100% sikker på at det ikke ble å komme ut. Det er ingen jeg kan varme føtterne mine på når jeg fryser eller klemme når jeg virkelig trenger en ordentlig klem. Savner deg virkelig, lillebror <3
Sofie med Thunder rett før vi reiste til dyrelegen med ham… Kjærlighet <3
De som har lest bloggen en stund vet at vi har diskutert hunden vår her flere ganger. Skulle vi selge? Beholde? Gi bort? Etterhvert bestemte vi oss for å beholde. Man gir ikke vekk en bestevenn var vel det vi endte på.
Nå er Thunder i så dårlig form at det ser ut som vi må avlive. Utrolig trist isåfall, og stemningen er rimelig trykket i heimen. Avgjørelsen bør tas ganske snart, men ingen vil egentlig snakke om det… :-/ Rart hvor vanvittig gla man kan bli i dyr…
Litt dårlig bilde, men her gjør Sofie en innsats for å få i Thunder medisiner.
Sjokking news!!! Klokka er passert 3, jeg sitter oppe enda… og hva skjer?? Sofie kommer spaserende inn på kjøkkenet, koker seg en pølse, gomler den i seg og sier god natt!! Hjelp
Er det forresten å være dårlig mor å ikke få noia da? Kan ikke annet enn le… Hva gjør man? Hvordan tvinger men unger som ikke vil sove til å sove?
Monica: Jeg er blitt fotballmamma igjen. Etter et halvt års pause har Sofie gjort comeback, så nå er det tilbake til sidelinja som ihjelfrosen mamma på kamp Jeg synes bare det er morsomt at Sofie er tilbake og at hun igjen har lyst å spille fotball. Denne gangen prøver hun seg som keeper på guttelaget hun alltid har spilt for, og det var flott å se hvor fornøyd gutta også var for å ha henne tilbake.
Sofie: Jah, da var vi tilbake på banen, og denne gangen som keeper. Jeg var i grunnen litt lei av å bare gå hjemme hver dag mens alle andre var på trening en eller annen plass. Så det var morsomt og begynne igjen. Det var ikke 100 % gjennomtenkt å begynne igjen, men jeg tar det som det kommer. Guttene tok meg veldig godt imot også. Så akkurat for øyeblikket er jeg glad jeg begynte igjen!
Monica: Jeg er irritert. Lynings. Hvordan får man en tenåring til å bry seg om annet enn pc, tv og musikk? Har de INGEN interesse av å besøke andre og være sosial? Er det umulig å hjelpe til med noe hjemme uten å bli bedt om det? Jeg blir så utrolig irritert av det samme synet hver dag: musikk i ørene, PCen på fanget og TVen på for sikkerhets skyld. Jeg er veldig nærme å innføre strenge restriksjoner på når og hvor mye PC og TV kan brukes, men er det nødvendig? Kan man ikke ta det ansvaret selv?
Sofie: Jo, klart jeg har interesse for å dra på besøk og være sosial, men det er bare lettere over internett. Alle vennene mine er jo der de og. Det er vel heller ikke umulig å gjøre noe uten å bli bedt om det, men det er bare at det er vanskelig for en tenåring å SE hva som må gjøres. Jeg håper det er noen som kommer med alderen! OG NEI…det er slett ikke nødvendig å sette strenge regler. Klart man kan ta ansvar selv… men, jeg har bare ikke tatt det enda, å skal prøve å begynne å ta mer ansvar!
Mammen i huset har vært særdeles opptatt med eksamen den siste uka, så bloggingen har vært nedprioritert av den grunn. Tenkte Sofie skulle få lov å gi en beskrivelse av moderen i eksamensmodus
Sofie: Haha, mamma i eksamensmodus faktisk. Ja.. Hun er definitivt stresset. Er ganske pussig egentlig. Hun tror hun hører så mye som hun egentlig ikke hører. Alt er så stille når hun øver til eksamen. Ingen besøk, ingen musikk og ingen krangling. Jeg har passet på å vært så mye ute eller på besøk som mulig mens hun har øvd. Nå er det heldigvis over og jeg kan begynne med å ha besøk og krangle med mamma igjen..neida.. Nå skal vi i allefall prøve å få kontroll på bloggingen igjen!
I dag er det Grand Prix, eller Eurovision Song Contest, som gjelder i Europa. I utrolig mange hjem setter folk seg ned for å se på programmet, spise lørdagspizza og lide? seg gjennom 25 sanger… Moderen har vokst opp med dette programmet, men hvordan er det med dattera? Skal hun se det? Hvilke tanker har vi om Grand Prix?
Sofie: Njaa, jeg er ikke sikker på om jeg skal se det. Jeg er ikke så begeistret for Grand Prix at det gjør noe. Det blir litt for kjedelig i lengden. Ikke er det så veldig fine sanger heller. Det kan hende at jeg blir å se noen av landene synge, men jeg tviler på at jeg orker å sitte og se på 25 land synge sanger som jeg i ettertid går rundt å synger på i flere daager. Det som er mest spennende er avstemningen. Bare for å se hvem som vinner, og hvordan land som gir Norge flest poeng. Vi får se om jeg orker å slå på TV’en klokken 8 i kveld.
Monica: Da jeg var yngre var Grand Prix noe jeg begynte å glede meg til i februar / mars. Det var en stor dag, og alltid var det like spennende om Norge vant. Jeg husker særdeles godt da Bobbysocks vant. Da var det fest! Jeg sov over hos ei venninne, og da vi skulle legge oss var vi så gira at vi raserte køysenga vi skulle sove i. Etterhvert ble jeg så gammel at man ikke skulle innrømme at man så på programmet, men så jeg det? Jepp. Hvert år.
I dag synes jeg det er ulidelig kjedelig å høre alle sangene. Det jeg derimot må ha med meg er avstemningen. Det som er viktigst av alt er å slå Sverige. Ellers betyr det nada for meg om vi vinner eller ei. I år er jo Sverige ute allerede, så da får vi vende oss mot Danmark og forsøke å slå de
I Tromsø er det full fotballfeber for tiden. Laget “vårt” TIL er serieleder i eliteserien, og noe sånt er det lenge siden vi har opplevd her i byen. Har vi fått fotballfeber?
Sofie: Ja! jeg har alltid heiet på TIL, men det har aldri vært så morsomt som nå å være TIL supporter. Før har de liksom ligget på en 5 – 9 plass, men nå er de på første, og de har vært der en stund. Det er så morsomt å se at de vinner de fleste kampene. De har faktisk bare tapt 1 kamp denne sesongen, men de har jo spilt noen kamper uavgjort også da.. Steinar Nilsen; du angrer nå? Han forlot klubben før serien i fjor og begynte å trene Brann fordi han mente de var bedre enn TIL. Nå er TIL på 1 plass og Brann er nest nederst på tabellen. Nå har Steinar faktisk valgt å slutte som trener for Brann. Jeg syns han forlater dem akkurat da de trenger han mest.. Men i allefall: HEIA TIL <3
Monica: Jeg har ikke fotballfeber. Jeg følger selvsagt med, men i følge min datter forstår jeg håpløst lite, roper “ukvemmsord” på feil plass og hyler når det er for spennende. Det synes ikke min datter er så særlig stas. Merkelig. Sofie har forsøkt å forklare meg offside hundre ganger, men det går bare ikke inn. Jeg jubler fortsatt over mål mens andre sukker: “åååh…det va offside!” HEIA TIL!!! Eller, som vi sier her oppe: H T!
I dagens nettutgave av VG debatteres barns bruk av PC. Vi har tidligere diskutert dette på bloggen, men det er jo et evig tema i hjemmet, så i dag tar vi en ny runde. Monica spør Sofie: Hvorfor tror du jeg setter grenser? Sofie spør Monica: Hvorfor setter du grenser?
Sofie: Du setter vel grenser fordi jeg ikke skal bli avhenging. Du har før fortalt meg at det er veldig lett å bli avhengig av data, så da regner jeg med at det er derfor. Du kan jo også sette grenser slik at jeg ikke skal miste all den sosiale kontakten jeg har med venner og familie fordi jeg bare sitter på dataen.
Monica: Jeg er ikke redd for hva Sofie gjør på dataen. Jeg tror ikke hun gjør noe ulovlig, er avhengig av spill, bruker penger eller “viser seg frem” på en måte jeg ikke ønsker. Det jeg setter grenser for er mengden tid på data. Om man sitter inne foran en skjerm hele dagen er det mye man går glipp av i det virkelige liv. Sofie har argumentert med at det er på dataen hun treffer vennene sine, og at om vi hindrer henne i å være på msn og facebook, så hindrer vi henne samtidig i å ha kontakt med folk. Da står vi ved selve kjernen i mine argumenter: det er når du er sammen med folk at du øver på hvordan man
samarbeider med andre ( hvordan man følger regler, snakker til andre osv)
viser empati (forstår andre)
viser ansvarlighet, respekt for andre og seg selv
tar kontakt med andre, gir uttrykk for meninger
hvordan du kontrollerer deg selv/håndterer konflikter
Dette lærer du IKKE bak pcen, og er en forutsetning for at du skal klare deg i livet. Dette kan som sagt bare øves med å være sammen med andre og forsvinner helt hvis man skal sitte bak en pc dag ut og dag inn.
I dag fikk Sofie endelig hull i ørene i en alder av 13 år. Mange synes sikkert at det er ubegripelig sent, men hun har ikke fått lov før. Hvorfor ikke?
Sofie: Jaa, si det… Det er vel fordi vi endrer på hvordan man er skapt. Hvorfor jeg får det akkurat når jeg er 13 år har ganske mye å si med at jeg nå kan stå for det og at jeg selv kan rense hullene selv. Det er ikke like lett når man er 7-8 år gammel. Jeg er veldig glad for at mamma endelig lot meg få lov. Nå er det gjort og jeg hadde gruet meg veeeldig mye fordi jeg var 100% sikker på at det ville gjøre så vondt at jeg kom til å svime av. Jeg ble helt sjokkert da hun sa hun var ferdig og jeg nesten ikke hadde merket noe.
Monica: Vi er vokst opp i et kristent miljø der blant annet hull i ørene representerer en unødvendighet og å “tukle” med det som Gud har skapt. Det å henge på seg glitter og stas for å se bedre ut ses på som utakknemlighet for det du er skapt som. I dag er synet annerledes, men moderen han ingen problemer med å se prinsippet i det. Dessuten, og det er den viktigste grunnen til at Sofie har vært nødt å vente, så er det ikke alle som har endret syn. Mange voksne og gamle i vårt miljø ser fortsatt på dette som en “provokasjon”. Ikke at de blir provosert i ordets rette forstand, men det vekker anstøt at unge velger å se bort fra det som alltid har vært skikk og bruk.
Det å lære seg å ta hensyn til andre er viktig lærdom. Det å ha respekt for andres syn, og især eldre, er absolutt noe jeg vil overføre til henne. Man skal selvsagt ikke utslette seg selv, og i dette tilfellet mener jeg heller ikke at det er skjedd. Jeg kunne valgt en vanskeligere sak, men hull i ørene kan man enkelt vente med uten at det føles uutholdelig. Det er et bevisst valg i forhold til å lære repsekt for andre. Jeg vil ha barn som ikke alltid setter seg selv og egne behov først, men som også lærer seg å ta hensyn til at verden består av mange forskjellige folk og meninger. Det er også et poeng at hun skal være stor nok til å kunne svare om noen kommenterer dette, og det vurderer jeg henne til å være nå. Det er altså ikke mindre sjanse for å støte noen når hun er 13, men hun kan bedre forstå hvorfor noen gjør det.
Har det hjulpet noe å lære om midd, støv, renhold og allergi? Er det blitt renere og penere på soverommet, eller står vi på stedet hvil?
Sofie: Klart det har hjulpet, kanskje litt i allefall. Jeg har jo fått vite hva som sjuler seg i senga mi og ellers på rommet. Også har jeg jo funnet ut litt om hva som kan skje når det er mye støv. Det kan eksempel føre til allergier. Egentlig tviler jeg på at det kommer til å bli veldig mye mer ryddig inne på rommet mitt, men det er jo lov å håpe. Selv om jeg nå vet hva som sjuler seg inne under sengen osv, så betyr det ikke at jeg kommer til å være en panisk ryddedame som suser rundt omkring og rydder hele tiden.
Monica: Per i dag ser jeg ikke at “opplæring” i hygiene har noen som helst innvirkning på “Prosjekt ryddigere og renere ungdomsrom”. Det eneste jeg kan gjøre nå er å resignere. Eventuelt, i kraft av å være voksen, bestemme at det skal være nogenlunde bra standard på Sofies rom. Jeg går for det siste. Det er helt i orden med sure miner. Det er en del av å være tenåringsmor det. En stor del. Jeg trodde det skulle hjelpe litt, men jeg tror ikke Sofie ser poenget. Uansett, nå vet hun ihvertfall hvorfor jeg gnåler om vasking og rydding.
Selvsagt har jeg et valg til…eller to. Straff eller belønning. Det første er uaktuelt og det andre.. uaktuelt det også. Jeg synes belønning er en fin ting, men akkurat her mener jeg at et trivelig soverom/oppholdsrom hadde vært belønning i seg selv!
17.mai er en dag med mange tradisjoner. Det er grunnlovsdagen, og den feires med stil overalt der det er nordmenn. Det er visse ting man bare må gjøre 17.mai for at det skal bli 17.mai, så i dag skal morsan og dattera fortelle hva de forbinder med feiringa!
Monica: jeg vet veldig godt hva jeg forbinder med 17.mai-feiring. Det 17.mai “står for” er en ting, men selve feiringa er noe annet. I fjor lå jeg på en strand i Hellas hele dagen, og det jeg savnet mest var dette: stress om morgenen med å ordne håret til jentene, barnetog med unger som roper klassens 17.mai-rop i utakt, loddsalg og premietrekning på skolen her vi bor og borgertoget i byen som ALLTID er like kjedelig som det har vært de siste 100 år. I morgen skal jeg endelig få oppleve dette igjen!
Sofie: Det beste me 17.mai er KLART at da kan man spise så mye is og drikker så mye brus som man bare klarer! + Alle er så glade på 17.mai. Det er ingen som kjefter eller er sinte. Det er bare glade folk som smiler og hilser. Jeg elsker det. Egentlig kunne jeg godt klart meg uten å gå i tog, men det hadde liksom ikke blitt det samme. Det har oppover årene blitt en tradisjon. Det er jo litt trist at det er siste året mitt i år da, men jeg får nyte det så godt jeg klarer. Borgertoget er klart også et høydepunkt. Ikke det at det er så spennende, men det er bare koselig å se på, selv om jeg har sett det samme i 13 år.
Monica: Min kjæreste Sofie sier at hun ikke bryr seg så veldig om støv, men det kunne jo være interessant å finne ut hva det er, og hvorfor moderen får noia når hybelkaninene er så svære at vi vurderer å steke de til middag. Så Sofie; bruk Internett og din egen sunne fornuft til å gi en forklaring!!
Sofie: Det finnes visst mange forskjellige typer støv. Det finnes “utestøv”. Det er for eksempel støv som kommer fra naturen selv. Sånn som pollen, muggsoppsporer, fint sandstøv osv. Også finnes det noe som kalles “innestøv”. For å unngå mye støv inne, burde luftingen i huset skje på den tiden da det er minst trafikk. Det burde også skje på sidene som vender bort fra veien. I de bygningene der det er tobakksrøyking inne, blir det veldig mye svevestøv. MEN…hør her mamma: hybelkaniner har INGEN betydning for helsa. Så la nå de stakkars dyrene være i freeeed! Jeg kan desverre ikke forklare hvorfor mamma får noia, men nå har dere fått litt mer erfaring av hva støv er.
Det er ikke meningen at alle skal være enig i alt vi skriver, så kom gjerne med tilbakemeldinger. Vi takler både positivt og negative :-)
Monica og Sofie
Loading ...
