iBlogg

Da har vi vært på ferie i 2 dager og har rukket å oppleve bittelitt av Bulgaria.

Sofie: Jeg er veldig fornøyd så langt! Det har vært helt ok vær. Jeg synes bare det er deilig å komme seg litt bort fra den lille plassen vi bor på.. Vi er jo sammen med en annen familie, og de har 2 små barn så på dagtid er jeg mye sammen med de og bader osv.. men på de to kveldene vi har vært her, har det vært ganske mye regn, lyn og torden.. men ikke mer enn at det går over etter en liiten stund.  Hotellet er helt nydelig, 2 meter ned til stranden og et stort basseng rett utenfor. Vi bor i 4 etasje, noe som er heeelt fantastisk for meg som NEKTER å ta heis.. Jegg får en hel treningsøkt bare med å springe alle trappene 14 ganger om dagen! Jeg er ihvertfall veldig fornøyd så langt etter disse 2 dagene vi har vært her!

Monica: Så langt er jeg skikkelig fornøyd. 2 dager med passe godt vær er fint for oss som ikke har hatt sol på kroppen siden forrige sommer. På dagtid har det vært delvis skyet, men varmt, Om kveldene noen timer med pissregn, lyn og torden før det igjen har blitt bra. Regner med Sofie skriver om tidenes uvær… Det er det VÆRSTE jeg har sett, og jeg har sett mye uvær siden jeg bor i Nord-Norge. Hotellet vårt er nydelig, som dere kanskje ser på noen av bildene.

Er bare nødt til å fortelle om tidenes frisørtime. Etter to dager her holdt jeg på å surne fullstendig fordi jeg hadde bad-hair-day hele tiden pga. alt for lang ettervekst. Har egentlig frisørtime når vi kommer hjem fra ferie, men bestemte meg for å svikte fantastiske Jeanette  på Benoni og Rosa (frisøren min) denne ene gangen. På hotellet er det et spa-senter og treningssenter i tillegg til at det er frisør der, så jeg fikk time der for å farge etterveksten. Salongen var nydelig innredet og det så riktig så proffesjonelt ut der. Vel plassert i frisørstolen åpenbarer det seg et “dråg” av et KVINNFOLK som vi sier nordpå. På benken foran meg klasker hun et fargekart med “ørtogførti” farger og brumler med dyp stemme: “you pick colour”!! Shit. Tabbe, tenker jeg, men peker forsiktig på en lys blond farge. Kvinnfolket slår ut med armene, brumler noe på bulgarsk, rister på hodet og puster tungt. “She think you will be yellow”, sier en skapning som sitter på andre siden av en glassvegg og filer tåfisene til en annen stakkars turist. Kvinnfolket peker på en gråblond farge og mener jeg burde ta den. Niks. Nada. Aldri i verden. Jeg brumler tilbake at den fargen får hun ikke ta i mitt hår. Vi diskuterer frem og tilbake på bulgarsk, norsk og engelsk, og til slutt er vi enig om halvparten av min farge og halvparten av hennes! Proff case, ikke sant? Jeg er vant med at Jeanette deler håret mitt sirlig inn i “avdelinger” når hun farger etterveksten min, så forventer at det samme skal skje her. Så feil kan man ta. Kvinnfolket drar håret mitt på kryss og tvers og i alle retninger, klasker noe som ligner en malerkost inn i håret og maler i vei som om hun er med på en “daske-maling-i-hodet-på-noen-konkurranse”. Jeg prøver å forklare at jeg bare skal farge 2-3 cm ettervekst. 2-3 cm ettervekst i Bulgaria er sånn ca. 10-15 cm. Da jeg skjønte det resignerte jeg. Jeg lot kvinnfolket holde på mens jeg ba en stille bønn både til Gud og til Jeanette. Jeg lovet å aldri mer gå til frisør i Bulgaria hvis jeg kom sånn nogenlunde vel bevart fra dette. Etter myyyyye klatting med malepenselen i hodet mitt ble kvinnfolket etterhvert ferdig. Hun tredde en plasthette over hodet mitt og avsluttet med å føne med hårføneren så tett inn til hodet mitt at plasten måtte kjempe mot for å ikke smelte. Inni meg hylte jeg av smerte, men jeg siden jeg hadde lovet både Gud og Jeanette å aldri gjøre dette mer hvis jeg kom vel bevart i fra, holdt jeg klokelig munnen igjen. Så forsvant hun. Lenge. Kjempelenge. Enda lengre. Jeg bet tenna sammen selv om det brant som besatt i hodebunnen. Så var hun der igjen. Hun hadde nok fått en idè. Eller, en åpenbaring. Heldigvis kanskje. Jeg tror hun forklarte (på bulgarsk igjen) at det ville bli rart med 10-15 cm men “vår” farge, og 20 cm Jeanette-farge. Som sagt hadde jeg resignert, så jeg bare nikket. Kvinnfolket gikk i gang med å massere inn ALT håret mitt i den nye fargen, og etter mye om og men var hun ferdig. Borte vekk igjen. Kjempeleeenge. Når hun kom tilbake forsto jeg hvor hun hadde vært. 10 menthos kunne aldri drept den stinkende ånden av 10 marlboro. ENDELIG ba hun meg komme til vasken. Jeg har aldri vært så lykkelig og så seriøst redd samtidig. Jeg forberedte meg på alt fra at håret kom til å falle av pga. tredjegrads forbrenning, til at jeg måtte overleve 12 dager her med gult hår. Kort fortalt: Jeg var bønnhørt. Håret var der, det så faktisk greit ut (selv om jeg aldri har vært så blond før), og jeg kom fra det med 350 kroner. Regner med at jeg er platinablond når sola har fått gjort sin virkning, men det er greit. Jeg kommer ikke tanketom hjem fra denne ferien heller. Jeg har faktisk lært noe. Gjett hva??