iBlogg

Monica: Min kjære turkompis er borte. Jeg savner ham så det gjør vondt i hele meg. Skulle ønske jeg fikk legge hodet inntil ham èn gang til, fikk gå èn fjelltur til sammen med ham, kjefte èn gang til for at han ikke ville ligge i ro på plassen sin… Prøver å tenke på alt det fine vi har gjort sammen, men bare savner, savner, savner. Det er så stille i huset. Ingen som maser og vil ut, og inn igjen i samme farta. Ingen som kommer på kjøkkenet for å se etter mat når vi går dit. Ingen som hyler og vimser rundt av glede når vi kommer inn døra. Ingen som vandrer hvileløst rundt og irriterer meg. Ingen som skal bli helt tullete glad når vi tar på joggeskoene og turbuksa… Takk for alle gode stunder, vennen. Det er ihvertfall fint å vite at du ikke har det vondt mer. Du var best <3

Sofie: Jeg er egentlig ikke helt sikker på hva jeg skal si.. Jeg er bare helt tom innvendig… Det er virkelig noe som mangler uten han her. Det er ingen som kommer løpende for å ta meg imot når jeg kommer hjem fra skolen eller når jeg kommer hjem fra en venninne. Thunder var en jeg kunne fortelle absolutt alt til og jeg kunne være 100% sikker på at det ikke ble å komme ut. Det er ingen jeg kan varme føtterne mine på når jeg fryser eller klemme når jeg virkelig trenger en ordentlig klem. Savner deg virkelig, lillebror <3

Sofie med Thunder rett før vi reiste til dyrelegen med ham… Kjærlighet <3